Jeg er så glad for at folk fortsatt lager fine produkter. Bra at ikke godt håndverk kun skjer i fabrikker. Bare se på denne strikkefitten, for eksempel:
F.v.: En filt- og en strikkefitte.
Jeg er veldig takknemlig over at folk gjør seg flid i å utforme slike ting. Det gjør meg nesten forstyrrende varm og vill inni. Som om lunken-til-varm margarin plutselig trengte seg inn mellom porene mine. Jeg har flere enn én gang vurdert å anskaffe meg en slik hjemmelaget tingest, og det hadde jeg nok gjort, hadde jeg bare vært en litt richere bitch. Men det er jeg ikke, så jeg får bare meske meg i glansen av slike fantastiske kreative utspill som disse, og igjen rette kosen min mot de som lager de. Klamme klemmer til dere alle:
Del dette
Etter en lettere legendarisk tur til Hemsedal, med fantastisk føre og eventyrlig vær, har jeg dessverre mye å utsette på kommunens, og ikke minst resten av fylkets innbyggere - nærmere bestemt dets bilister. Gud hjelpe meg for en trasig gjeng med drittfolk.
Folk i butikker, i trekket, og bare generelt folk rundt om, var utrolig greie og lette å prate med. Det tok meg derfor en stund å forstå hvordan de samme folkene kunne være de jævligste menneskene på jord. Forklaringen var selvsagt enkel. Buskerudinger til fots: kjempeflotte folk. Buskerudinger i bil: Drittpikker.
Innen få sekunder etter de fikk karret seg bak rattet, ble de nemlig forvandlet til mordere og kjeltringer. De kjørte uforsvarlig, langt over fartsgrensen, og forårsaket jevnlig nesten-dødsulykker. Det var nesten fascinerende hvordan disse snille, godhjertede innbyggerne kunne la seg forvandle til slike sataner. Fascinerende som i at man fikk lyst til å slå dem i øynene med kjetting.
Uten å gidde å gå videre inn i detalj, vil jeg gjerne komme med følgende anmodning til bilistene i Buskerud fylke: Gå og dø. Jeg driter i hvordan, bare dø. Jeg håper dere kveles på Wunderbaumene deres, og/eller brenner i hjel i de forvokste dustebilene deres. Jeg hater dere. Ta de helvetes telehiv-veiene deres og stapp de opp i ræven. Jævla møkkafolk.
Jeg har lyst å fortelle folk at “Ja, reis til Hemsedal”, “Ja, Hemsedal er moro”, men alt jeg får frem er “Fitte-fitte-fitte-helvetes-drittsted”. Så sorry til mine peeps i nevnte fylke. Men helt seriøst. Brenn i helvete.
Del dette
Etter å ha lest flere gode hatlister, av blant andre Simon og Alice, føler jeg at jeg trenger å vise verden hva jeg hater. Og selv om mange mener at hat er et alt for sterkt ord å bruke, benytter jeg meg selv av det, over en lav sko, og gjerne i kursiv skrift. Likevel er det noen ting som utmerker seg, og det er disse jeg skal skrive om nu. Her følger min liste over de 10 tingene jeg hater mest:
PS: Jeg ser nå at denne listen kanskje ble unødvendig lang, men sånn er livet. Jeg kortet uansett listen ned til to biter. Her følger del 1:
10. Ari Behn
Ari Behn er en av de få personene jeg ikke tåler. Det er mange typer folk jeg ikke er veldig begeistret for (se punkt 8, 7 og 6), men jeg kommer ikke på noen konkrete personer jeg ikke kan fordra (ikke sånn i farten, i hvert fall), andre enn selveste Ari Behn. Makan til mer uspiselig karakter skal man lete lenge etter.
Her hadde jeg egentlig skrevet et lengre avsnitt om Ari Behn, men jeg føler jeg heller kan droppe det, og i stedet oppsummere med én setning:
Jeg spyr deg i luggen, Ari Behn.
Fortsett å lese ‘Hat, del 1′
Del dette
Fra og med 1. juni bor jeg altså midt i byn med min kjære Kjersti. Vi bor i et stille strøk rett bak teateret, og blir med det mer eller mindre nærmeste nabo til Rema 1000. Ganske greit, sånn sett. Det er kort vei til ca alt i hele verden, og parabol og internett er inkludert i leien. Det blir med andre ord som rosinen i pølsa, hva nå enn dét betyr.
Men.
Noen har kanskje allerede ymtet så vidt at jeg begynner å bli gæmlis. Jeg er ferdig med skole, har jobbet fast en stund, jeg har planer om å bli ingeniør, og jeg klager på folk sin generelle oppførsel og oppdragelse. Selv om jeg for tiden knapt har fylt enogtjue år, hjelper det ikke akkurat på gæmlisryktet mitt at jeg nå diskuterer hvilken type lys som passer best i stuetaket med min samboer, dvs. kjæreste, og, for ikke å nevne, at en av de siste sidene jeg var innom på nettet var ‘varig adresseendring’ på posten.no.
Ikke nok med det. Når jeg evt. blir ferdig utdannet ingeniør, er jeg forhåpentligvis bare femogtjue år. Halvveis til femti, og faretruende nært tretti. Ikke noe særlig holdbart.
Derfor har jeg bestemt meg for å spare til bart, og dermed fylle tretti med det samme. Så slipper jeg i det minste å grue meg mer. Her er en oppdatert ‘police rendering’ av hvordan jeg antakelig ville sett ut med bart:
Del dette
