Noen har kanskje allerede sett dette, men jeg lagde for en stund siden en liten programsnutt som tok tilfeldige norske ord, og satte dem sammen til nye. Dette høres kanskje ikke så veldig spennende ut, men for meg (og Knut), var dette utrolig moro. Jeg skal likevel prøve å forklare hva dette er for de som ikke helt forstår:
For en tid tilbake satt Knut og jeg og sa ord. Faktisk. Bare sånn til hverandre. Av og til kom vi på noen ord, som ikke var fy-ord, altså ord som ikke er slemt å si til små barn, men som likevel var utrolig ekle. Etter en stund ble det så mange av disse, at vi begynte å skrive dem ned. I en bok jeg alltid hadde med meg.
Fotnote: Når jeg leser det jeg skriver nå, merker jeg at jeg har hatt et fryktelig trist liv.
Uansett, det eskalerte til at vi tok noen av de ordene jeg hadde i boken, og satte dem sammen med andre ord. Det gikk til slutt så mye tid med på dette, at jeg lagde et skript og la på nettet, slik at vi slapp å slå opp i boken for hver gang. Og nu ligger altså dette på siden min.
Noen slår seg nok i pannen, andre driter i det, og så finnes det sånne som meg - som synes dette er ustyrtelig moro. Si hva du vil (og gjør det gjerne i kommentarfeltet), skriptet ligger uansett:
HER.
Del dette
Det er en liten ting jeg har irritert meg over. Og før folk begynner å trekke slutninger om at ‘Åh Morten er alltid så negativ lol’, eller ‘Åh Morten er så teit lol’, vil jeg bare nevne at det er meg selv jeg irriterer meg på.
Dette dreier seg nemlig om meg og mitt forhold til handlekurver.
Jeg pleier sjelden å bruke handlevogner, av den enkle grunn at jeg nesten aldri trenger plassen. Så da er handlekurver teh shit. Det eneste problemet egentlig, er at jeg stort sett utelukkende kommer på at jeg trenger handlekurv etter jeg faktisk trenger den. Det vil si, idet jeg står i hyllene og skal plukke ting ned, innser jeg at dette faktisk kommer til å trenge mer plass enn min fagre barm kan tilby. Hvilket er negativt.
Det hjelper i tillegg fint lite å vite på forhånd hvilke eksakte varer jeg skal kjøpe, da jeg av en eller annen grunn ikke klarer å regne ut størrelsesforholdene før jeg kan faktisk se varene. Et eksempel. Jeg skal ha 2×6 øl, en pizza, og en pose salt und pepper-chips, som for meg er standard drikkemeny. På forhånd vet jeg at disse tingene er litt større enn at de får plass i mine oh-so-manly-aldri-tatt-i-skiftenøkkel-loddenever, uten å trenge å stappe noen av delene i den vakreste pletten på hele kroppen min: armhulene. Likevel kobler ikke hjernen min at jeg må ta med kurv eller vogn av typen handle.
Det hjalp for øvrig heller ikke å skrive ordet ‘kurv’ på hånden min, slik at jeg ble tvunget til å lese ‘kurv’ en hel dag.
Derfor har jeg funnet ut at jeg skal komme med en ny, og tør jeg påstå, meget innovativ oppfinnelse; noe jeg liker å kalle ‘Barmsekken’, fritt inspirert av En Som Heter Knut:
Barmsekken er like smekker som den er praktisk.
Del dette
