loketing.net

Etter å ha lest flere gode hatlister, av blant andre Simon og Alice, føler jeg at jeg trenger å vise verden hva jeg hater. Og selv om mange mener at hat er et alt for sterkt ord å bruke, benytter jeg meg selv av det, over en lav sko, og gjerne i kursiv skrift. Likevel er det noen ting som utmerker seg, og det er disse jeg skal skrive om nu. Her følger min liste over de 10 tingene jeg hater mest:

PS: Jeg ser nå at denne listen kanskje ble unødvendig lang, men sånn er livet. Jeg kortet uansett listen ned til to biter. Her følger del 1:

10. Ari Behn

Ari Behn er en av de få personene jeg ikke tåler. Det er mange typer folk jeg ikke er veldig begeistret for (se punkt 8, 7 og 6), men jeg kommer ikke på noen konkrete personer jeg ikke kan fordra (ikke sånn i farten, i hvert fall), andre enn selveste Ari Behn. Makan til mer uspiselig karakter skal man lete lenge etter.

Her hadde jeg egentlig skrevet et lengre avsnitt om Ari Behn, men jeg føler jeg heller kan droppe det, og i stedet oppsummere med én setning:

Jeg spyr deg i luggen, Ari Behn.

9. Mannetruser

Jeg vet ikke helt hvorfor, men dette gjør meg bare uvel. Det er ikke fullt så ille som en mannetanga, men det er likevel nok til å havne på listen min. Jeg kan skjønne at tanga kan være “praktisk” hvis man skal være moteriktig på fest, eller rett og slett bare er en mannehore. Men jeg kan ikke komme på én god grunn til at noen skal gå med truser.

En veldig god grunn til at man ikke skal bruke dette “plagget” er at det kalles en undik. Smak på det ordet. Undik. Fysj.

8. Kommentarer på nettet

Det er vel ikke helt en hemmelighet at jeg bruker en del tid på nettet. Men fytti nisse, så mye trist det er der ute. Folk som bruker flere timer hver dag, kun på å skrive dustete kommentarer til dårlige videoer, nyhetssaker, eller hva-det-nå-måtte-være. Jeg hater disse personene. Man får liksom lyst å på en eller annen måte fortelle dem hvor utrolig dumme de er. Kanskje noen burde legge igjen en kommentar til dem. Og med å legge igjen en kommentar, mener jeg å finne ut hvor de bor, reise hjem til dem, og slå dem i hjel med sine egne armer. Måtte huden deres brukes til å lage lassoer.

7. Folk som tror de er morsomme

Wooo! Se på meg! Woo!

Noe som er utrolig smertefullt å se, er folk som forsøker å fortelle vitser, men som ikke er morsomme. De vil så gjerne, men får det ikke til. Ofte tar de gjerne andres materiale, enten det er en kamerat sin vits, eller kanskje en sketsj fra et program, og prøver å gi ut vitsen som sin egen. Å se noen gjøre dette, som faktisk får det til, og samtidig vite at vedkommende har stjålet spøken, er ille nok. Men å se noen som prøver å få det til, men bare ødelegger vitsen fullstendig - da. Da burde det vært fritt frem å bruke hakapikk, sokk-med-såpestykke, knuste flasker - alt man måtte ha for hånden - og bare sundpryle denne driten av et menneske.

Det burde vært en slags felles forståelse for at å misbruke vitser ikke kan gå ustraffet hen, og man kunne gjerne hatt en slags kode, slik at alle visste at det nå var på tide å bedrive litt god, gammel fysisk avstraffelse. Litt som dette.

6. Snus eller sigaretter i ølflasker
De fleste har vel opplevd å gå på fest i sitt liv. Men det er noe helt eget å ha fest - det er da man legger merke til alt folk bestemmer seg for å gjøre. Spesielt dagen etterpå, når man skal rydde opp. Jeg tenker da spesielt på folk som konsekvent lar være å drikke opp lesket sitt, og kanskje enda mer på de som bruker ølflasker som avfallsbøtte. Et godt eksempel på sistnevnte, er den typiske “slafseflasken”.

“Slafseflasken” er en ølflaske, gjerne av knuslete variant, som er bortimot halvfull av det som kunne vært edle dråper. I stedet er den full av en brunsort gjørme som er omtrent like tiltalende som en sliten, narkoman østeuropeer uten tilhørende fot. Og får man i det hele tatt tømt ut driten, så stinker i beste fall kjøkkenvasken avkuttede røykefingre i lang tid fremover. Og oftere enn man skulle tro, kommer ikke stumpene og prisene og de bøyde ølkorkene og gud-vet-hvaene ut av flasken i det hele tatt, så man må pante dem mens faenskapen fortsatt ligger inni. Og det er selvfølgelig da de bestemmer seg for å dette ut, inni panteautomaten. Fy faen.

Etter en fest finner jeg gjerne 10 flasker som er merkbart tyngre enn de burde, altså er de “slafseflasker”. For å illustrere hvor irriterende dette er, skal jeg komme med en sammenligning. Det ville være omtrent som om jeg kom hjem til deg, og dreit i alle putetrekkene dine. Du hadde ikke merket det kun ved å se på putene, men ved å lukte på dem, eller ved å løfte dem opp. Da hadde du merket at noe ikke var som det skulle. “Hva er den lukten”, sier du. “Rettferdighet”, svarer jeg.

♦

Det var altså slutten på del 1 av det jeg hater mest i verden. Noen blir kanskje overrasket over at det er dette som havner på listen min. Det kan så være. Føkk deg.