Det er sjelden at det skjer noe spennende i livet mitt, eller noe som kan minne om en hver form for spennende, men i går gjorde det nettopp dét. Og med spennende mener jeg egentlig noe fullstendig annerledes.
Det har seg nemlig sånn, at jeg traff noen artige karer som mente jeg lignet på Vinner Av Idol 2006®. De om dét. Men vi fortsatte å prate, og endte til slutt opp med å stå på toppen av trappen foran Johanneskirken, der vi arrangerte en minikonsert med blant andre Vinner Av Idol 2006®, og en kar som hadde litt roen på fristiling. Noen mente vi var forkastelige mennesker, andre (oss inkludert), syntes vi var fantastiske. Det hele var i grunn en fryd for øret og sjelen.
Litt etter dette skjedde, fikk de andre det for seg at de ville stjele noen busker, og plassere dem på trappen eller i oppgangen til en de kjente. Tror jeg. Det var på dette tidspunktet jeg bidro, og vi lugget opp noen salige busker fra et eller annet sted, og etterlot noen kledelige hull i bakken. Deretter løp vi med buskene bort dit de skulle legges, og skrattet hjertelig av det hele. Dette var også en fryd for sjelen, og ikke minst for den lille botanikeren i oss alle.
Her endte seansen vår, men vi utvekslet nummer, og utelukket samtidig ikke at dette kom til å skje igjen. Slik ender også denne historien, men ikke håpet om å ødelegge buskas ved en senere anledning. God speed.
Del dette
0 kommentarer til ““Buskas”, eller “Hvordan ikke å oppføre seg””