Etter å ha lest flere gode hatlister, av blant andre Simon og Alice, føler jeg at jeg trenger å vise verden hva jeg hater. Og selv om mange mener at hat er et alt for sterkt ord å bruke, benytter jeg meg selv av det, over en lav sko, og gjerne i kursiv skrift. Likevel er det noen ting som utmerker seg, og det er disse jeg skal skrive om nu. Her følger min liste over de 10 tingene jeg hater mest:
PS: Jeg ser nå at denne listen kanskje ble unødvendig lang, men sånn er livet. Jeg kortet uansett listen ned til to biter. Her følger del 1:
10. Ari Behn
Ari Behn er en av de få personene jeg ikke tåler. Det er mange typer folk jeg ikke er veldig begeistret for (se punkt 8, 7 og 6), men jeg kommer ikke på noen konkrete personer jeg ikke kan fordra (ikke sånn i farten, i hvert fall), andre enn selveste Ari Behn. Makan til mer uspiselig karakter skal man lete lenge etter.
Her hadde jeg egentlig skrevet et lengre avsnitt om Ari Behn, men jeg føler jeg heller kan droppe det, og i stedet oppsummere med én setning:
Jeg spyr deg i luggen, Ari Behn.
Fortsett å lese ‘Hat, del 1′
Del dette
Det er sjelden at det skjer noe spennende i livet mitt, eller noe som kan minne om en hver form for spennende, men i går gjorde det nettopp dét. Og med spennende mener jeg egentlig noe fullstendig annerledes.
Det har seg nemlig sånn, at jeg traff noen artige karer som mente jeg lignet på Vinner Av Idol 2006®. De om dét. Men vi fortsatte å prate, og endte til slutt opp med å stå på toppen av trappen foran Johanneskirken, der vi arrangerte en minikonsert med blant andre Vinner Av Idol 2006®, og en kar som hadde litt roen på fristiling. Noen mente vi var forkastelige mennesker, andre (oss inkludert), syntes vi var fantastiske. Det hele var i grunn en fryd for øret og sjelen.
Litt etter dette skjedde, fikk de andre det for seg at de ville stjele noen busker, og plassere dem på trappen eller i oppgangen til en de kjente. Tror jeg. Det var på dette tidspunktet jeg bidro, og vi lugget opp noen salige busker fra et eller annet sted, og etterlot noen kledelige hull i bakken. Deretter løp vi med buskene bort dit de skulle legges, og skrattet hjertelig av det hele. Dette var også en fryd for sjelen, og ikke minst for den lille botanikeren i oss alle.
Her endte seansen vår, men vi utvekslet nummer, og utelukket samtidig ikke at dette kom til å skje igjen. Slik ender også denne historien, men ikke håpet om å ødelegge buskas ved en senere anledning. God speed.
Del dette
For litt siden skrev jeg om hvor utrolig like John Arne Riise og Hulken er hverandre. Dette gjelder tydeligvis ikke bare på norsk.
For å øke mitt pistrete, om enn fantastiske, ego, søkte jeg på meg selv på nettet. Først på navnet mitt, og så på dette kallenavnet. “Loketing”. Og hva finner jeg. En arabisk Liverpoolsupporterside, reds4arab.com, med latterlige mengder bilder av vår alles kjære John Arne Riise - deriblant mitt eget, tatt på drømmeferie på Mauritius med selveste pigmentmannen.
Det som er litt spennende for min del, er at det står en liten kommentar før bildet. Men siden jeg ikke er helt stø i arabisk, må jeg ty til oversettelsestjenester som Googles Translate. Ikke at dét egentlig hjelper så mye. I følge den står det nemlig:
I mean, it is estimated says semi
noe som sier meg særs lite. Likevel er det litt moro å se at folk tar bilder fra til og med meg. Så hva dere nå enn sa, takk for det. Go arabisk.
Del dette
